...

Tilde Fagerstrand Heia. Tema: I endring Det ble for mye info med fem kort. I da…


Tilde Fagerstrand Heia. Tema: I endring

Det ble for mye info med fem kort. I dag har jeg trukket tre: fortid, nåtid og fremtid.
Hovedtema, hva som hindrer og hjelper deg, ligger i disse tre kortene.

Fortid: Tålmod.
Noen ganger kan du bare vente. Frøet er sådd, barnet vokser i magen, østersen bygger lag rundt sandkornet og skaper en perle. Dette kortet minner oss om at alt som trengs er årvåkenhet, tålmodighet og å avvente, slik kvinnen gjør. Hun er tilfreds og uten spor av anstrengelse. Men hun er ikke sløv eller likegyldig, siden hun vet at det snart er tid for å være klar for noe betydningsfullt. Det er en tid hvor det er kun en ting å gjøre: å vente.
Det å kunne vente er en verdifull skatt. Når du er stille og avventende, er det noe inne i deg som vokser. Ditt autentiske vesen. En dag springer det ut og blir en flamme. Hele din personlighet er rystet, du er et nytt menneske. Og dette nye mennesket vet hva seremoni er, det kjenner livets evige puls.

Nåtid: Transformasjon.
Skikkelsen på dette kortet sitter på tomrommets blomst og holder transformasjonens symboler: sverdet, som skjærer gjennom illusjoner, slangen som fornyer seg selv ved å krype ut av huden sin, begrensningens brutte kjede, og yin yang, som symboliserer transendering av alle motsetninger. En hånd hviler i fanget hans, åpen og mottakelig, den andre strekker seg mot det sovende ansiktet, og symboliserer stillheten som kommer når vi er i ro.
Dette er tidspunktet for å slippe opp det som er dypt gjemt. Tillat enhver smerte, sorg eller vanskelighet å være der, og aksepter at den er der. Det er veldig likt Gautama Buddhas opplevelse, hvor han etter mange års søken, endelig ga slipp, vel vitende at det ikke var noe han kunne gjøre. Den samme natten ble han opplyst. Transformasjon kommer til sin egen tid, og tar deg fra en dimensjon til en annen.
Kan du legge vekk all tro, mistro, tvil, logikk og tanker, og simpelthen gå inn i din egen grenseløse indre verden? Dette kan gi en kolossal transformasjon.

Fremtid: Å snu seg innover
Kvinnen på bildet har et svakt smil om munnen. Hun betrakter sinnets påfunn, uten å dømme, uten å prøve å stoppe det, uten å identifisere deg. Hun observerer tankene som om de var trafikk på veien, eller krusninger på overflaten av en dam. Sinnets krumspring er underholdende, der det hopper opp og ned, snurrer den ene veien og den andre, alt bare for å fange oppmerksomheten din og lokke deg med på leken. Å lære knepet med å ta avstand fra sinnet, er en stor velsignelse. Det er dét meditasjon handler om – ikke om å synge mantra eller gjenta en forsikring, bare å betrakte, som om sinnet tilhører noen andre. Du er nå klar for denne distansen. Hengi deg til den ekte friheten det er å gå innover når du kan, slik at evnen til meditasjon vil vokse og bli dypere fundert i deg.
Å snu seg innover er egentlig ikke å snu. Å gå innover er ikke å gå. Å vende innover betyr at du har løpt etter det ene eller det andre begjæret, og at du har løpt igjen og igjen, og atter igjen har du endt opp frustrert. Når du ser denne sannheten i øynene, at du ikke kommer noen steder ved å løpe etter ditt begjær, så stopper du.
Om du må anstrenge deg for å gå innover, så går du utover. Enhver anstrengelse kan bare føre deg utover.
Alle reiser er ytre reiser, det finnes ingen indre reiser. Hvordan kan du reise i det indre? Der er du jo allerede, det er ingen steder å dra. Når reisen stopper, når begjæret ikke lenger fyller ditt sinn, så er du inne. Det er det som kalles å snu innover, men det er ingen snuoperasjon, det betyr simpelthen å ikke gå ut.

Namaste.



Kilde