...

Tove Karuna Norvoll: Lykkelig. Fortid: Sinnet. Dette er hva som skjer når vi gl…


Tove Karuna Norvoll: Lykkelig.

Fortid: Sinnet.
Dette er hva som skjer når vi glemmer at hjernen var ment å være en tjener. l stedet lar vi den styre våre liv. Hodet er fylt med mekanismer, munnen babler og bobler og omgivelsene, atmosfæren rundt, forgiftes av argumenter fra meningenes fabrikk. «Nei, vent!», sier du. «Det er jo hjernen som gjør oss til mennesker. Den er kilden til all fremskritt, alle de Store sannheter». Tror du virkelig det? Så prøv et lite eksperiment: Gå inn på rommet ditt, lukk døren og sett på en båndopptaker. Gi deg selv lov til å si alt du har i sinnet. Hvis du virkelig lar alt komme ut, uten sensur eller redigering, vil du bli overrasket over mengden av sludder og tøv som spruter ut. Dette kortet forteller deg at en eller annen, et eller annet sted, snubler rundt i tankene sine. Se godt etter og forsikre deg om det ikke er deg.

Slik er situasjonen i hodet ditt: Jeg ser sykkelstyrer, pedaler og masse underlige ting som du har samlet her og der. Dette lille hodet og ingen plass å leve på! Og alt dette skrapet fortsetter å bevege seg inni hodet ditt, det snurrer og svirrer, det holder
deg, opptatt. Bare tenk på alle tankene som løper gjennom hodet ditt.
Prøv en dag; sett deg ned for deg selv, og skriv ned alt som passerer som tanker i løpet av en halv time. Da vil du forstå hva jeg mener, og du vil bli overrasket over alt som foregår i hodet ditt. Det er der hele tiden i bakgrunnen, konstant, omgir deg som en slags tåke. Med tåken der kan du ikke kjenne virkeligheten; du kan ikke nå til en spirituell erkjennelse. Denne tåkeskyen må bort. Og det er
bare din avgjørelse som kan få den til å forsvinne. Det er du som klamrer deg til tåkeskyen. Den er ikke interessert i deg, husk
det.

Nåtid: Skaperen.
Zen-mesteren pa dette kortet har temmet ildens energi, og er i stand til å bruke den kreativt, i stedet for destruktivt. Han inviterer oss til å anerkjenne og delta i forståelsen som kommer hos dem som har mestret lidenskapens ild, uten å undertrykke dem eller å
la dem bli destruktive og ubalanserte. Han er så integrert at det ikke lenger er forskjell på hvem han er innvendig, og hvem han er i den ytre verden. Han tilbyr denne gaven av forståelse og integrasjon til alle som kommer til han, denne gaven av kreativt lys som kommer fra kjernen av hans vesen. Ildens mester viser oss at alt vi påtar oss nå, med forståelsen som kommer gjennom modenhet, vil bringe berikelse til vårt eget og til andres liv. Bruk de evnene du har, bruk alt du har lært av egen livserfaring, det er på tide at du undertrykker deg selv.

Det finns to slags skapere i verden. Den ene typen arbeider med gjenstander, for eksempel arbeider en dikter og en kunstmaler med gjenstander og skaper ting. Den andre typen, mystikeren, skaper seg selv. Han arbeider ikke med gjenstander, han arbeider med
jndividet, han jobber med seg selv, med sitt eget vesen. Og
han er den ekte skaperen, den ekte poeten, fordi han gjør seg selv ti! et mesterstykke.
Du bærer et mesterstykke gjemt inni deg, men du står i veien. Still deg litt til siden, så mesterstykket kan ses. Alle er vi mesterstykker, for gud gir aldri liv til mindre enn det. Alle bærer vi dette mesterstykket gjemt inni oss gjennom mange liv, uten å vite hvem vi er. Vi prøver bare på overflaten å bli noen.
Glem ideen om at du vil bli til noe, fordi du er allerede et mesterstykke. Du kan ikke forbedres. Du må bare nå dit
hvor du vet det, hvor du fatter det. Gud har skapt deg, du
kan ikke forbedres.

Fremtid: Latskap.
Denne herremannen s^nes tydeligvis at han har fått det til. Han sitter i sin store, polstrede lenestol under parasollen, i skyggen av paraplyen, med solbriller på, lyserøde slippers, og en kjølig drink i hånden. Han gidder ikke reise seg og foreta seg noe, for han tror at han har gjort det som må gjøres. Han har enda ikke snudd seg og oppdaget at speilet på hans høyre side har begynt å slå sprekker, et sikkert tegn på at ah det han tror han har styr på, er ved
å smuldre opp og oppløse seg rett foran øynene på ham.
Beskjeden i dette kortet er at oppholdet ved svømmebassenget ikke er din siste stopp. Reisen er enda ikke over, som fuglen på kortet viser, i det den flyr inn i himmelens uendelighet. Din selvtilfredshet er sikkert oppstått av en ekte følelse av at du har oppnådd noe, men nå er det altså pa tide a komme seg videre. Uansett hvor bløte tøflene dine er, hvor velsmakende pina coladaen enn er, venter en uendelig himmel på å bli oppdaget.
Når du er lat, er det en negativ fornemmelse: Du føler simpelthen at du ikke har noe energi, at du er flat, du er bare så trøtt, føler deg simpelthen død. Når du er i en tilstand av ikke-handling, er det en veldig positiv fornemmelse. Du er full av energi, overstrømmende. Du stråler, bobler, vibrerer.
Du er ikke søvnig, du er lysvåken. Du er ikke død, du er enormt levende.
Det er en mulighet for at sinnet kan lure deg ved å rasjonalisere latskap til ikke-handling. Du vil kanskje si «jeg har blitt en Zen-mester» eller «jeg tror på Tao» men det narrer
ikke noen. Kun deg selv. Så vær på vakt!



Kilde