...

«Livet er» ble navnet på mitt første album. Holdt på å skrive «barn», og ja – de…


«Livet er» ble navnet på mitt første album. Holdt på å skrive «barn», og ja – det føles slik.
Det gikk litt fort. En av låtene – «To I» – ble lastet opp i feil versjon. Det må jeg ordne.
Men – det er så lett å bli sittende inne med det du brenner for. For min del, får det utrykk ved at jeg ikke har tørret å slippe ut musikken min, fordi den er meg. Den er biter av mitt liv – virkelig – og noen av disse bitene er såre øyeblikk.
Det er nok noe som mange ikke tenker på. Du hører en låt, og så sier du til vennen din «æsj. Den var helt jævlig».
Bak den låta kan det ligge en sterk historie. Det som for deg er en liten musikalsk pause kan være en musikers måte å uttrykke den dypeste glede eller sorg på.
Så, sleng dritt på låta, sleng dritt på et menneskes følelser.
Poenget mitt er: vær varsom når du kritiserer. Vær enda varsommere når du ler. Og – ikke be barna dine – eller partneren din! – om å skru ned musikken. Skru heller litt opp, og dans sammen med dem.
Bildet er av min mor, psykolog Reidun Ueland. Sannsynligvis blant de beste psykologene vi har hatt.
Livet hennes ble ikke som ventet. Men – livet er fremdeles. Og hun levde fullt og helt til siste åndedrag, som kom mens jeg holdt henne i hånden og en sykepleier varsomt strøk henne over pannen.



Kilde